Fin fangst

Høsten er høysesong for forlagsbransjen, og for oss som jobber i bokhandel betyr det invitasjoner til spennende bokmøter der årets nyheter presenteres. Ikke alt man rekker å få med seg dessverre, men i går var jeg på en flott arrangement i Sandefjord der forlagene Vigmostad & Bjørke, Font, Piratforlaget, Vega og Egmont presenterte sine bøker.

Alle fikk hver sin goodiebag med flotte bøker, så nå har jeg lesestoff herfra til nyttår, minst!

Forfatterne Eystein Hanssen og Anne Holt var tilstede og fortalte som sine nyeste prosjekter, og som rosinen i pølsen kom tilslutt Donaldtegner Don Rosa og ga oss et interessant innblikk i sin karriere.

Til daglig er det ikke mye glamour i min bransje, så disse bokmøtene lever vi på lenge ;-))
Håper å komme tilbake med anmeldelser av noen av bøkene etterhvert.

Jeg kan se i mørket av Karin Fossum

Jeg må innrømme at jeg ikke har lest altfor mye av Karin Fossum, men hennes nyeste roman var en svært positiv opplevelse. Ikke at temaene i boka er spesielt hyggelige, men fordi det er så godt skrevet ble den for meg en skikkelig page-turner.

I denne historien møter vi Riktor som jobber som sykepleier ved et sykehjem. Han er en observatør i livet - han vet ikke hvordan han oppfører seg normalt i sosiale situasjoner men hermer etter andre, og virker ved første øyekast normal. Gjennom Fossum forteller han sin historie, om sin forakt for disse pleietrengende han jobber med, som klager og jamrer og bare krever. Mest av alt ønsker han seg et normalt liv med en kvinne ved sin side, men Riktor er annerledes, det vet han. Han er et råttent individ, sier han selv, han plager de syke og døende, han heller medisinene deres i do og har ingen medfølelse.

En dag blir han drapsmann og historien tar en ny vending.
Vi får innblikk i et mørkt sinn, og Fossum beskriver Riktors tanker og følelser med nesten skremmende stor innsikt. Boka er svært velskrevet - hver setning er finpolert, her finnes ikke noe overflødig.
Dette er ingen vanlig krim, men den er allikevel utrolig spennende og jeg leste den ut på en kveld.
Anbefales!

"Fanfiction" i bokform

Mr.Darcy's Diary av Amanda Grange
Colonel Brandon's Diary av Amanda Grange

Hvem har ikke drømt seg litt bort i Jane Austens mannlige helter? I disse to bøkene blir du bedre kjent med to av hennes mest berømte skikkelser; Pride and Prejudice's Mr Darcy og Sense and Sensibility's Colonel Brandon.

Bøkene er skrevet i dagboksform, og her får vi de kjente historiene fra en annen synsvinkel. Dette er bøker for deg som har forelsket deg i Darcy og Brandon gjennom originalhistoriene og filmatiseringene, og som vil vite mer om disse fascinerende mennene.
Dette er ikke stor litteratur, og på ingen måte på høyde med Austen selv, men for spesielt interesserte er de små godbiter.

Min mangel på stolthet og fordom i jakten på Mr Darcy av Ingrid Schibsted Jacobsen

Vi er i Kragerø på slutten av 1990-tallet, og vår tenåringsheltinne, Ingrid, er svoren Jane Austen-fan. Hun er sikker i sin tro på at det finnes en Mr Darcy for henne der ute; en som vil ta henne med storm - rett og slett "den rette". En kveld på byen finner hun ham virkelig - hennes egen Mr Darcy - det er bare at han ikke vet det ennå.

Ingrid Schibsted Jacobsen har virkelig tatt tenåringsforelskelser og mye annet på kornet - jeg humret og lo meg gjennom boka, og nikket gjenkjennende til den ene pinlige situasjonen etter den andre - her snakker vi om en herlig beskrivelse av ungdomstidens fristelser og flauser. Tittelen sier egentlig det meste :-)

Alle sjelers natt av Deborah Harkness

"Twilight for voksne" er salgsargumentet vi bruker om denne romanen i bokhandelen jeg jobber i. Her har du hekser, vampyrer og demoner så det holder men denne gangen i en mer moden innpakning.

Diana er heks, men hun praktiserer ikke sine evner. I sin jobb på universitetet kommer hun en dag over en forhekset bok på biblioteket, og dette funnet tiltrekker seg en mengde overnaturlige vesner. En av disse er den vakre vampyren Mattew, og dermed er det duket for romantikk mellom to som etter en gammel pakt ikke har lov til å innlede forhold med hverandre.

Jeg syntes romansen var ganske kjedelig egentlig, og hovedpersonene er ganske kjedelig de også - men boka reddes av en del interessante bi-personer, av forfatterens store kunnskaper om magi og vitenskap, og av en ganske spennende cliffhanger (jada, dette er også en serie). Blott til lyst, lettlest og perfekt strandlektyre.

Overgangen av Justin Cronin

Noen ganger er det coveret som trekker deg til en bok. Overgangen var en slik bok for meg, og det var en bok som overrasket. Hvem skulle tro at dette var en bok om vampyrer, hemmelige millitære eksperimenter og en post-apokalyptisk verden, men det er det altså. Dette er en murstein - rundt 800 sider, og det er første bok i en trillogi, så du er herved "advart" ;-)

Et millitært eksperiment går fryktelig galt, og et skjebnesvangert virus slippes løs i den amerikanske befolkningen. De som smittes, får trekk som minner om vampyrer - de er bare ute om natten og de drikker blod. I denne boka heter de viraler. Mest av alt handler det om jenta Amy som er en flykning fra eksperimentet og hun vil få en nøkkelrolle i verdens videre skjebne. Det handler også om verden slik de gjenlevende prøver å gjenskape den, under stadig trussel fra viralene.

Et par hundre sider ute i boka foretar forfatteren et sprang i tid, som til å begynne med virket irriterende og forvirrende, men historien var så spennende og velskrevet at jeg bare måtte lese videre. Dette er ikke en bok jeg ville anbefale til alle, men liker du The Road eller I am Legend, vil du kanskje like denne - jeg syntes det var interessant å lese forfatterens ideer om hvordan en døende verden klamrer seg til håpet - håpet i dette tilfellet er en seks år gammel jente ved navn Amy.

Den siste lærling av Joseph Delaney

Dette er første bok i Spooks-serien. Hvis du ikke liker å binde deg opp til å skulle lese en hel serie, styr unna - men hvis du liker nerverpirrende grøss og god gammeldags skrekk, er dette boka for deg. Målgruppa er 12-16-åringer, men jeg tror alle med sansen for en god, skummel historie vil like den.

Hovedpersonen Thomas, er syvende sønn av en syvende sønn, og vi møter ham i det han skal begynne som lærling hos skrømtvokteren - en mann som beskytter vanlige mennesker mot overnaturlige vesner. Gjennom boka settes Thomas på flere prøver for å se om han har det som skal til for å bli den nye skrømtvokteren en dag.

Forfatteren har klart å skape en magisk verden som jeg tror på - når Thomas sitter i et mørkt hus og venter på at det som lusker rundt i kjelleren skal komme opp trappa, ja da er jeg der med ham, med bankende hjerte og gåsehud. Historien er stramt fortalt - her er det ikke side opp og side ned med endeløse detaljer - hver eneste setning driver fortellingen videre.
Nå gleder jeg meg bare til bok nummer 2.

Krystallslottet av Jeannette Walls

2011 er forsatt veldig ungt, men jeg tror jeg kommer til å ha mine ord i behold når jeg sier at dette vil være en av de beste bøkene jeg  leser i år. Dette er en selvbiografisk oppvekstroman av Jeannette Walls der hun forteller om hvordan det var å vokse opp med et par mildt sagt eksentriske foreldre. Faren er alkoholiker og kan ikke holde på en jobb, mens moren er kunstner/ (upublisert) forfatter og svært spesiell. De er stadig på flyttefot, på flukt fra kreditorer og barna føler aldri at de har noe sted å kalle "hjemme". Siden det er dårlig med penger sover barna i pappesker, mat er det sjelden mye av, huset de bor i råtner på rot, men det som opprører er denne selvsentrerte livsstilen disse foreldrene fører. Ja, de er sikkert glad i barna sine, men er først og fremst opptatt av å leve sine egne liv og gjøre sine egne ting. Særlig moren føler seg bundet av å ha ansvaret for alle disse barna, og lar dem stadig få vite at de har ødelagt livet hennes.

Dette er en velskrevet, (opp)rørende, usentimental og fantastisk engasjerende bok som jeg aldri kommer til å glemme. Her er det detaljerte  beskrivelser av en barndom helt hinsides av hva man kan forestille seg. Anbefales på det varmeste!

Hundreåringen som klatret ut av vinduet og forsvant av Jonas Jonasson

Dette er en bok man får lyst til å lese bare på grunn av tittelen. Jonas Jonasson har skrevet en underholdende bok om en beskjeden, men besluttsom gammel mann som på sin hundreårsdag stikker av fra gamlehjemmet for å unngå alt oppstyret rundt feiringen. Han finner veien til bussterminalen på stedet, der han stjeler med seg en koffert som viser seg å inneholde flere millioner narkotikakroner, og dermed begynner levenet. Samtidig får vi et tilbakeblikk på livet til Allan Karlson (som han heter), og det er ikke småtterier han har vært med på. Ikke bare har han hatt en finger med i spillet i utviklingen av atombomben, han har også sunget drikkeviser for Stalin og blitt god venn med Maos unge kone, samt mye annet.

Jeg lo høyt mange ganger i løpet av boka, selv om humoren ikke var heeelt i min smak. Det ble litt for heseblesende til tider, men alt i alt var dette en bok jeg koste meg med. Mot slutten av boka lo jeg så jeg gråt, så dette var helt klart en underholdende og absolutt lesbar bok!

Nådens omkrets av Jørgen Brekke

Jørgen Brekke er i likhet med Jan Erik Fjell også debutant, men der Fjells bok lyser av nettopp dette, synes jeg Brekkes roman er riktig så imponerende i sine miljøskildringer og faktakunnskaper. Dette er en mann som har gjort mye research, og klarer å formidle troverdige historier fra både nåtid og 1500-tallets Norge.

Tom Egelands anbefaling er trykket på forsiden, og dette er en bok i Egeland-stil på mange måter, selv om nivået ikke er like høyt. Men alt i alt ble jeg veldig positivt overrasket over denne boka.

To flådde lik dukker opp i henholdsvis Oslo og Richmond, Virginia og likhetene mellom de to drapene er slående. Saken er også på finurlig vis knyttet til en omreisende fransiskanermunk som levde på 1500-tallet. Liker du Egeland og Dan Brown kan dette kanskje være boken for deg. Jeg koste meg i alle fall med den, selv om slutten kanskje ble hakket for urealistisk.

Tysteren av Jan Erik Fjell

Denne hadde jeg store forventinger til. Etter å ha lest mange gode anmeldelser, og etter at boka mottok Bokhandlerprisen 2010 regnet jeg med at dette ville bli en flott leseopplevelse.

Kanskje forventningene ble for høye. Kanskje jeg ikke var i humør til å lese krim akkurat da. Jeg ble i alle fall ganske skuffet. Hvor var kanten-av-setet spenningen? Hvor var originaliteten?
Historien begynner i mafiamiljøet i New York på 1960-tallet, og allerede der syntes jeg det begynte å skurre. Jeg trodde ikke på miljøskildringene, og følte at forfatteren ikke kunne mer om mafiaen enn hva man kunne lære av å se Gudfaren-filmene et par ganger.
Da var den delen av historien som foregår i vår tid, nærmere bestemt i Fredrikstad, mer troverdig, men det ble litt for mye klisjeer for min del. Her har du den garvede etterforskeren som lirer av seg den ene fornærmende morsomheten etter den andre, den lett syklige, pensjonsklare politimannen og den lærevillige unggutten rett fra politiakademiet. Selve forbrytelsen som skal oppklares er spennende nok, og løsningen på mysteriet er godt pønsket ut, men dessverre trekker alt det andre ned. Dette er en helt grei krimroman i mine øyne, men ikke noe mer.