Tysteren av Jan Erik Fjell

Denne hadde jeg store forventinger til. Etter å ha lest mange gode anmeldelser, og etter at boka mottok Bokhandlerprisen 2010 regnet jeg med at dette ville bli en flott leseopplevelse.

Kanskje forventningene ble for høye. Kanskje jeg ikke var i humør til å lese krim akkurat da. Jeg ble i alle fall ganske skuffet. Hvor var kanten-av-setet spenningen? Hvor var originaliteten?
Historien begynner i mafiamiljøet i New York på 1960-tallet, og allerede der syntes jeg det begynte å skurre. Jeg trodde ikke på miljøskildringene, og følte at forfatteren ikke kunne mer om mafiaen enn hva man kunne lære av å se Gudfaren-filmene et par ganger.
Da var den delen av historien som foregår i vår tid, nærmere bestemt i Fredrikstad, mer troverdig, men det ble litt for mye klisjeer for min del. Her har du den garvede etterforskeren som lirer av seg den ene fornærmende morsomheten etter den andre, den lett syklige, pensjonsklare politimannen og den lærevillige unggutten rett fra politiakademiet. Selve forbrytelsen som skal oppklares er spennende nok, og løsningen på mysteriet er godt pønsket ut, men dessverre trekker alt det andre ned. Dette er en helt grei krimroman i mine øyne, men ikke noe mer.